Norges klimamål krever rask løsning på energiutfordringene

Eidsiva er allerede en betydelig produsent av fornybar energi i Norge, men jobber hele tiden for å skape mer:

– Vi utvikler flere landbaserte vindparker på Østlandet, og bakkemonterte solkraftverk, i tillegg jobber vi med å utvide fjernvarmeproduksjonen, forklarer Olsen.

Fjernvarme bruker flere energikilder, som avfall, returtre og flis. Den store fordelen med fjernvarme er at den leverer varme i de kaldeste månedene når vi trenger det mest.

– Østlandet er helt avhengig av import av strøm fra andre deler av landet, spesielt på vinterstid hvor energiforbruket er høyest. Økt fjernvarmeproduksjon vil både gi tilgang til mer fornybar energi, og frigjøre kapasitet i strømnettet. Totaleffekten av dette er lavere CO2-utslipp gjennom at vi kan fortsette elektrifiseringen av samfunnet. Med økt bruk av fjernvarme blir det mer energiproduksjon i de periodene hvor det er størst behov for den, derfor er fjernvarme en viktig del av kraftsystemet, tilføyer han.

I fjor meldte Statnett at overføringsnettet for elektrisk kraft inn til deler av Østlandet er fullt og det meste av nytt, stort forbruk må vente på større tiltak i nettet som frakter strømmen inn fra andre regioner. Knapphet på kapasitet i strømnettet bremser elektrifiseringen på Østlandet og er et hinder for ny industriutvikling.

– Det må bygges mye nytt strømnett, både av Statnett og av de regionale nettselskapene. Det er plass i strømnettet til vanlig husholdningsforbruk og mindre næringsutvikling, men stort, nytt forbruk eller kraftproduksjon krever at det bygges nytt strømnett. I Eidsiva mener vi det er rom for å bruke det strømnettet vi har på en enda mer effektiv måte enn i dag. Derfor har vi og datterselskapet vårt, nettselskapet Elvia, satt oss som mål å øke kapasiteten i det eksisterende strømnettet med 20 prosent i løpet av fire år, forklarer Henning Olsen.

Eidsiva og Elvia vil gjennomføre denne kapasitetsøkningen ved hjelp av ny teknologi og ved å samarbeide med strømkundene på nye måter. Blant annet plasseres sensorer i strømnettet som gir sanntidsinformasjon om hvor hardt nettet er belastet til enhver tid, slik at dersom det er mer ledig kapasitet kan nytt strømforbruk få plass samtidig som risikoen for overbelastning og strømbrudd er under kontroll.

Strømnettet i Norge har blitt bygd kontinuerlig ut i løpet av 120 år og inntil nå har kapasiteten blitt beregnet på bakgrunn av beregnede verdier.

– Ved å benytte sanntidsdata kan grensene for hvor mye strøm som kan fraktes gjennom nettet finjusteres bedre. Hypotesen er at sanntidsdata vil vise at det noen steder er mer kapasitet tilgjengelig enn tidligere beregnet.

Når Elvia får forespørsler fra nye kunder om å knytte seg til strømnettet hvor det i utgangspunktet ikke er plass i strømnettet før det er forsterket, undersøker de alltid muligheten for om det er mulig å gi kunden tilknytning på vilkår. Enkelt forklart betyr det å avdekke om kunden har fleksibilitet til å kunne ta ned etterspørselen sin når belastningen i strømnettet krever det.

– Vi er opptatt av å samspille med kundene våre. Hvis vi kan nyttiggjøre oss av kundenes fleksibilitet vil vi kunne slippe til flere kunder som ellers ville ventet i kø på nettilknytning, til nettet blir forsterket. Vi samarbeider også med kundene for å se om det finnes alternative måter å løse energibehovet på, for eksempel ved hjelp av fjernvarme eller lagringsteknologier. Jeg må også tilføye at både Statnett og vi bygger ut mer nett. Elvia investerer mer enn to milliarder i året i nettet vårt, men å bygge nytt nett som følge av nye, store kundeforespørsler tar tid. Derfor er det viktig at vi gjør andre tiltak i mellomtiden som kan bidra til å løse utfordringene, avslutter Henning Olsen.